Treningsleir 2009 - Reisebrev

Sist torsdag reiste 17 ljansgutter til Danmark for årets treningsleir. Dette er den relativt usensurerte fortellingen om hvordan turen artet seg...

Allerede i sikkerhetssjekken holdt vi på å bli redusert til 16 da en Securitas-vekter helst ikke ville slippe Jørgen inn på båten uten foreldre eller verge tilstede. Runi sa seg villig til å være vergen til Jørgen, en rolle han for øvrig ikke fikk beholde lenge, men til slutt slapp vi nå ombord alle mann. Utover dette skjedde det bare en nevneverdig ting på Stena Line-terminalen på Vippetangen: Alex begynte å nynne på “Stay with me till the morning comes”. En relativt tam, men likefullt enerverende låt fra Steinar Albrigtsens debutalbum som kom ut i 1990. Denne låta blei turens store landeplage.

Båtturen nedover gikk forholdsvis greit. Alle overlevde og nesten alle kom seg i riktig seng i riktig lugar. Men det gikk rykter om at “en ikke navngitt Ljan-spiller” dreiv og gikk fiskebein og ploga mellom sjette og åttende dekk...

Fredag morgen la vi til kai i Fredrikshavn. Der hadde Runi skaffa oss buss og etter en times busstur var vi på plass i Fjerritslev. Stig og Bjarne fikk innkvartert seg på rom 16 på vertshuset i Fjerritslev for fjerde gang og var strålende fornøyde med det. Frokosten blei kjøpt inn hos bakern i byen før vi var klare for årets første gresstrening. For første gang i år tok vi også fram orntlige fotballer (ikke oransje...). Undertegnende syns det var ubeskrivelig deilig å slå den første langpasningen. Økta besto av trening på pasninger, avslutninger, dødballer og offensivt spillmønster. Med en ganske fantastisk tights, og ingen shorts, gjorde Dennis seg fortjent til nytt kallenavn. Han lyder nå navnet N´dure. (U)Heldigvis ler han ikke helt som Jaysuma. Men til tross for at det var ei rolig økt fikk vi våre to første skader. Både Espen og Arne kjente antydninger til lårstrekker og halta av. Dermed var vi nede i 15 mann...

Etter treninga var det tid for det første måltidet på vertshuset. Alle måltider blei inntatt i samme rommet og det dannet seg etter hvert faste sittemønster. Dette skal vi komme tilbake til.

Fredag ettermiddag spilte vi kamp mot det sørlandske 4.divisjonslaget Imås. Før kampstarta kasta også Alex inn håndkleet med dårlig rygg. Det negative med dette var at vi var nede i 14 spillere, det positive at Per Ivar fikk 2x90 minutterss spilletid. Imås-gjengen så ut som en kopi av Tufte IL, med en lett blanding av tjukke og tynne spillere med drakter og shortser som passa relativt dårlig. Nå viste det seg likevel at førsteinntrykket ikke alltid stemmer. Og vi hadde mer enn nok å stri med under kampen. Spesielt første omgang var skralle greier fra vår side. Vi skapte nesten ikke noe framover, jobba dårlig, var ikke tøffe nok i duellene og slapp inn to billige mål. Dermed var det Imås som gikk til pause med 2-0-ledelse.















I pausa kom Andreas og Bjarne innpå for Bjørnar og Per. Litt uti andre omgang kom Ståle inn for Rune. Men i stedet for å komme i gang med ophentinga skåra Imås igjen...3-0! Omsider fikk vi sparka i gang maskineriet og på en retur på et skudd fra Morten dukka Jørgen opp og pirka inn sitt første mål for klubben. Mot slutten av kampen dytter Alex opp Stig som spiss og Stig får seg en assist. Et langt oppspill når Stig som header ballen ned i beina til Ståle. Aleine mot keeper gjør coachen ingen feil og det er kamp igjen. Dessverre får vi ikke utligna. I stedet skårer Imås sitt tredje dødballsmål og punkterer kampen med sin 4-2-skåring. Det var tydelig at ikke alt vi trente på under formiddagstreningas dødballsøkt hadde festa seg...tre dødball mål i mot i en kamp er for dårlig. Enkelt og greit.

Under middagen fredag fant Alex og Bjarne ut at det var på vårt bord (Arne og Ståle satt her og) det skulle være morsomst å sitte. Dermed blei neste “du må ha vært der”-internhumorinnspill født; den påtatte og overdrevne høhøhø-latteren. Den skulle illustrere at det var på hallingbordet det var høyest kvalitet på humoren og blei etter dette hyppig brukt. Av andre internhumorgreier kan vi også nevne at hendelsen i sikkerhetssjekken hadde illustrert det faktum at Jørgen var turens klart yngste deltager. Dermed var veien til nytt kallenavn kort - Pjokken. Rune var som kjent den opprinnelige vergen til Pjokken. Men det varte ikke. For Morten bodde på rom med Pjokken og passa på han hele turen. Dermed fikk også Morten nytt navn - Vergen. Pjokken og Vergen holdt sammen i tykt og tynt på turen og var det reineste radarparet.

Utpå fredagskvelden var det klart for quiz. Runi var quizmaster og åstedet var den relativt brune puben ‘Spilloppen’. Vi delte oss i fire lag og Runi satt i midten og stilte spørsmål. Den første runden var med film- og kultur-spørsmål. Dette blei en jevn og amper affære hvor det store stridsspørsmålet sto rundt Kim Novak. Og det faktum at Arne klarte å fiske fram Kim Novak fra Hitchcock-rolleliste-arkivet sitt fikk liten oppmerksomhet. Enden på visa blei at Hallinglaget ga fra seg Novak-poenget de hadde fått av quizmaster. Dette skapte en viss ro i lokalet og førte til at hallingene (Alex, Bjarne, Ståle og Arne) hadde en knapp ledelse før finalen som var Runis egenproduserte fotballquiz. Uten å legge for mye vekt på denne delen så var det vel ikke akkurat Kim Novak-poenget som avgjorde det her...for spesielt jevnt blei det ikke og nevnte lag med overvekt av deltagere fra Øvre Buskerud gikk seirende ut av konkurransen.

Lørdag morgen og det var duket for ny treningsøkt og for tredje økt på rad var det sol og varmt. Da er det moro å være fotballproff...! Igjen hadde vi ei rolig økt med fokus på offensivt spillmønster, pasninger, avslutninger og dødballer. Treninga på det offensive løpsmønsteret var veldig nyttig og vi fikk spesielt illustrert indreløpernes bevegelser på en god måte. På dødballsbiten trente frisparkgruppa på direkte frispark mot mål. Etter en litt tam start traff både Mikke og Ståle på noen frispark fra sentralt i banen. Muren, forsvarssliterne, blei derfor enige med seg sjøl om at vi måtte sørge for å få frispark i den posisjonen. Forut for denne økta måtte Morten kaste inn håndkleet med et vondt kne og heller ikke Dennis hadde verdens beste kne. Det begynte å se tynt ut foran IFK-kampen...

Lørdag ettermiddag var det altså klart for turens høydepunkt: Kamp mot IFK Gøteborg, riktignok mot juniorlaget, men likefullt IFK Gøteborg. Før kampen fikk vi det psykologiske overtaket når det var blå-hvite svensker som måtte ty til andredraktene. Det kan jo ha sammenheng med at vi ikke hadde med noen andre drakter, men hovedsakelig var det vel på grunn av at IFK-trenern skjønte at det var Ljan som var de virkelige blå-hvite...

Etter hvert som regnet øste ned var det klart at dette kom til å bli en skikelig knokkkelkamp. Alex og Ståle gira opp 11-eren skikkelig. Her skulle vi gå på banen og hevne gårsdagens elendige kamp og vi skulle i hvert fall vinne dødballskampen mot de svenske unggutta. Og det var en helt annen innstilling og jobbing på det Ljan-laget som gikk utpå mot IFK. Her var det skikkelig god jobbing over hele fjøla og det blei etter hvert en voldsomt postivt første omgang. 1-0 kom direkte fra frispak etter at Mikke la ballen til rette og skjøt over muren fra 25 meter. For øvrig midt foran mål...


























































2-0 kom etter nok en dødball. Mikke veiva bort coachen, tok frisparket sjøl og fant kaptein Andersen inne i feltet. Bjørnar fikk gå opp upressa og heada inn 2-0. 3-0 kom etter nok en MIkke-pasning, denne gangen i fritt spill. Michal spilte fri Rune som runda keeper og satte inn sin første skåring for vinteren. Rune var aleine gjennom enda en gang til pause, men vi skårte “kun” tre mål i første omgang.

I andre enden av banen var det sjelden farlig. Riktig farlig blei det bare en gang etter at Stig helt klart tok mann(sitat: Ståle)/helt klart blei offer for en sleip svenske som filma (sitat: Terje). Dommeren var enig med Ståle og ga straffe. Den stygtspillende spissen tok straffen sjøl, men Per Ivar tok Reina-finta si og gikk ned til høyre og redda skuddet. Dermed har han fortsatt 100 % record på straffer for Ljan. Før Zlatan-imitasjonen fra Gøteborg var det Man Show-sidekick-Morten som hadde brent straffe mot Per Ivar. Også den straffa gikk ned høyre for Pjusken, så vidt jeg husker rett.
















Pause og 3-0 var helt klart over pari. I pausa kom Tron inn for Jørgen og Ståle gikk opp som spiss. Utover i andre omgang tok vi også i mot comebacket til Arne Torp og Dennis stabla seg på beina og viste oss noen legendariske helkroppstaklinger på venstrebacken siste kvartetet. Arne var nær skåring, men traff innsida av stolpen aleine med keeper. Ståle var også gjennom, men fra skrått hold blei han stoppa av en beinparade fra den svenske keeperen. Men 4-0-målet skulle komme. Jørgen som hadde kommet inn igjen følgte opp et mislykka dribleraid fra Ståle og løfta inn 4-0 på overtid. To mål på to kamper på Pjokken altså. Ikke verst!

Den unge, svenske gjengen viste seg å være relativt hissge etter hvert. Men etter den behandlinga de fikk av enkelte er det kanskje ikke så rart. Noen mener at de har sett en Vinny Jones-handling inne i målgården til svenskene, men dette høres heeelt ukjent ut for meg.

Fornøyde ljansgutter, med rette, gikk tilbake til hotellet og spratt ølen. Til middag kom paret som bodde lengst borte i gangen, på rom 26, og som gikk under kallenavnet “kjæresteparet” til bords i et relativt orignalt antrekk. Bildet forteller vel det meste...


















Utover kvelden blei det riktig så hyggelig. Vi ditcha Aalborg og Jomfru Anes gate for det ikke fullt så kjente diskoteket Crazy Daisy i Fjerritslev. Men før den tid lagde vi et helvetes leven på, ja, nettopp rom 26 på vertshuset. Andreas gikk seirende ut av en musikk-quiz, mens sjølutnevnt medisinmann Espen vel gikk seirende ut av tunge øyelokk-konkurransen...






















Vel framm på Crazy Daisy beviste “en ikke navngitt ljansspiller” at han har samme anordning som heseter i knærne; han kan stå og sove. Men han sover ikke veldig tungt. For hvis du dulter borti han eller legger armen rundt skuldra på han skjer dette:




Sein leggetid, stilling av klokka og tidlig avreise var ingen problem, for tre av spillerne gikk aldri til sengs og tok seg gladelig av vekkinga søndag morgen. Og utrolig nok var “en ikke navngitt ljansspiller” blant disse...dermed kom vi oss i bussen og etter hvert også til Fredrikshavn og på båten. Der var det lugarer til alle mann og soving blei prioritert. 

Alt i alt kan vi vel oppsummere med at det var en svært vellykka tur, med godt utbytte både på den sosiale og den sportslige fronten. Sportslig vil jeg gi bestemannsprisene til Andreas (Imås) og Michal (IFK). Kampfakta fra kampene følger under:

Ljan IF - Imås 2-4 (0-2)
Mål: 0-1, 0-2, 0-3, 1-3 Jørgen Ankerstad, 2-3 Ståle Bjørnersen, 2-4.
Ljan: Per Ivar Andersen - Per Bjarne Lindstad (Bjarne Dyrøy i 45 min), Stig Henning Morken (c), Terje Landsgård, Dennis Klausen Fjellseth (Per Bjarne Lindstad i 15 min) - Michal Hammer, Tron Halvorsen, Bjørnar Andersen (Andreas Ovedal i 45 min), Morten Setsaas - Jørgen Ankerstad, Rune Hansson (Ståle Bjørnersen i 30 min).
Gule kort:

Ljan IF - IFK Gøteborg jr 4-0 (3-0)
Mål: 1-0 MichalHammer, 2-0 Bjørnar Andersen, 3-0 Rune Hansson, 4-0 Jørgen Ankerstad.
Ljan: Per Ivar Andersen - Per Bjarne Lindstad (Dennis Klausen Fjelseth i 15 min), Stig Henning Morken, Terje Landsgård, Bjarne Johan Dyrøy - Andreas Ovedal, Bjørnar Andersen, Michal Hammer (Jørgen Ankerstad i 10 min), Ståle Bjørnersen (Arne Torp i 35 min) - Rune Hansson (Ståle Bjørnersen i 30 min), Jørgen Ankerstad (Tron Halvorsen i 45 min).
Gule kort: Bjarne, Bjørnar, Terje og Tron.