Nytt møte med Oppegård

Avdelingsoppsettet for 4.divisjon 2009 er klart. Nok en gang skal vi møte Oppegård. I tillegg får vi flere lokaloppgjør, som sikkert er interessant for den store andelen lokale spillere vi har...

4.divisjon avdeling 1:
Bækkelaget
Ellingsrud
Hauketo
Klemetsrud
Ljan
Manglerud/Star
Nordstrand 2
Oppegård
Rustad
Vålerenga 3

Sesongen 2008 ifølge kapteinene

Ståle
Årets trener: Fungerer foreløpig best på sidelinja ref. lagets usedvanlig solide vårsesong

Årets taktiker: Skiftet taktikk like ofte som…synd at laget hans aldri skjønte det. Beste eksempel når ny taktikk ble innført 5 min før kamp…

Alex
Årets assistent: Prøvde etter beste evne å overføre Everton-formen til Ljan…og lyktes nesten

Årets partypooper: Skrøyt på seg både det ene og det andre, men når det først ble snakk om et sosialt lag forsvant Myhte kjapt. Hjem til sofaen?

Tron
Årets beste treningsgrunnlag: Fikk krampe etter 4 runder av løpetest på 1. trening

Michal
Årets sabotør: Lurte Bye med på drikkekalas i Sveits under påskytelsen av at det var en treningsleir. Der har Bye vært siden…på pub altså

Bjarne
Årets kompis: Tok på seg skylden for de fleste baklengsmålene i år. Velfortjent

Nico
Årets akrobat: Valget ble en krypende stupheading når en enkel Nico-klarering burde vært det naturlige…midt på banen

Espen Bye
Årets mest nevenyttige: Bye`s fritidssysler er jo viden kjent

Årets tørsteste: Fra lagets beste spiller i vår til en fordrukken og tungpustet høyreback uken etter. - I beste Dailly-ånd!

Arne
Årets snik: Stjal Bjarnes mål på måstreken mot Kolbotn 2 - omtrent eneste måten han klarte å putte på i vår. Men prøvde han egentlig å redde?

John Gustav
Årets treningsinnsats: Spydde etter fem minutter av treninga

Erlend
Årets mest usynlige: Gjorde seg mest bemerket i kampen borte mot Toten - som fotograf. Han hadde vel også et skudd fra midtbanen mot Hammersborg(?)

Haakon
Årets student: Et lett aldrende lag tviholder på ungdommen, og i dette tilfellet er akademia godt nok

Årets skygge: Gutten er som en skygge, alltid tilstede og like stille.

Stig
Årets innhopp: Strålende enhånds redning mot TotenKam etterfulgt av rødt kort; 3 minutter etter at han ble byttet inn

Årets mål: Scoret sitt første mål noensinne, og sov ikke på ei uke etterpå

Bjørnar
Årets råtass: Gult i hver andre kamp og flere frispark har vel neppe vært laget i lagets historie

Årets syter: Overtok Stigs rolle mtp. å klage på dommeren og skiftet fullstendig ham da han gikk bak på banen: "Dommer!"

Dida
Årets julestjerne: Putta i hver kamp før sommeren; er det noen som har sett han siden?

Simen
Årets redningsmann?: Ble lansert som joker, men da jokeren begynte å starte var det lite som fungerte

Rune
Årets speider: Sett flest kamper i 5.divisjon i 2008

Tom
Årets farligste spiller: Prøvde to ganger i kampen mot Hammersborg å henrette en motspiller. Men kvelertak fungerer sjelden på fotballbanen Tom

Espen S
Årets pasningsfot: Vi forstår aldri om Espen legger en pasning eller skyter når han sender fra seg ballen

John
Årets storebror: Lillebror brukte storebror i tykt og tynt, men spiss John - det er du ikke. Målene han scoret kom vel alle fra midtbaneplass(?)

Vegard
Årets usynlige II: Sto av og til i mål på trening, eller så jogget han visstnok i bakgrunnen - skadet som han som regel var

Rene
Årets mas: La aldri den mannen ta en straffe eller bli kaptein

Terje
Årets stempling: Oppegårdspilleren har fortsatt merke etter Umbrosko str 43. I avisen havnet han også

Kenneth
Årets petimeter: I år igjen!

Per Ivar
Årets forsover: Per Ivar fikk plutselig for seg at vi hadde kampstart kvart over ni. Og valgte derfor å stille til kampstart kvart over åtte når vi andre var godt i gang

Asbjørn
Årets spiller: I fem minutter - eller hvor lenge var det han spilte?

Finn A
Årets balansekunstner: Mannen klarer sikkert å bli taklet stygt av ei oldemor og klage på henne et solid rødt kort. Sin egen oldemor til og med

Jakob
Årets junior - igjen!: I kraft av desperat å ønske å være klubbens junior, skremte han bort tre likesinnede i løpet av sesongen

Mikke er årets spiller!

Michal Hammer er årets Ljan-spiller! Mikke vant avstemningen knepet foran Arne Torp. Nettredaksjonen stiller seg i rekken av gratulanter.

Her er de seks beste i avstemninga:

6. Espen Bye, 7 poeng.
En av de som stemte sa følgende om Espen: "Fabelaktig våresesong. Glimrende offensivt, solid bakover. Lite fall i formen på sluten eller offer for trenerteamets pragmatiske holdninger?"

5. Tron Halvorsen, 8 poeng.
"Vist flott framgang på trening og har spilt seg til fast plass med godt spill, innsats og vinnervilje. et ekstra pluss for noen perler av mål".

4. Stig Henning Morken, 10 poeng.
"Stig styrer de bakre rekker uansett hvem han spiller med. Har levert på et høyt nivå hele sesongen og i tillegg skåret noen avgjørende mål".

3. Bjørnar Andersen, 24 poeng.
" Går foran på banen. Eksemplarisk kaptein. Drar laget i riktig retning når kampen kan tippe i begge retninger".

2. Arne Torp, 43 poeng.
"Skaper mye, både for seg selg og ikke minst for andre".
"Utrettelig jobbing, stor arbeidskapasitet, viktig som 1.ledd i forsvarsarbeidet, god til å holde på ballen, spiller andre gode, uselvisk og skårer mål".
"Jobber for to mann og gir spillerne rundt seg stor rom og muligheter. Arne setter også standarden på trening. Han er forferdelig vanskelig å spille mot".

1. Michal Hammer, 48 poeng.
"Stabilt høyt nivå og herlig teknikk".
"Sesongene 2007 og 2008 kan sammenlignes som natt og dag. Et eksempel på hva selvtillit gjør med fotballspillere".
"Har etter hvert funnet ut av ankerrollen på en utmerket måte. Vår viktigste spiller spillestilsmessig. Har etter hvert også tatt tak og begynt å tråkke til i duellene".

Diverse priser Ljan IF 2008

Fredag hadde vi opprykksfest for den fabelaktige 2008-sesongen. I den forbindelse delte vi ut en del priser. Her er prisene, først de seriøse, deretter de mer lettbeinte:

Toppskårer: Dida Steiro og Arne Torp, 7 mål.
Jeg har aldri opplevd maken - at et lag som rykker opp har toppskårere med sju mål. Men vi skal ikke frata toppskårerne æren av den grunn. Uten deres mål hadde vi aldri rykka opp.

Årets mål: Michal Hammer.
Mot Oppegård borte skåra Mikke et kjempemål på hel volley fra 20 meter. Han smelte ballen opp i nettaket i lengste hjørne uten å blunke. En verdig vinner av årets mål. Svært viktig var målet og. Vi slo Oppegård 2-1 og Oppegård blei som kjent nummer to i serien.


Spiller med størst framgang: Tron Halvorsen.
Tron var direkte dårlig da han kom. Men all banninga og skrikinga etter misslykka pasninger sa noe om at dette var en spiller som hadde mer inne. Fikk sine første kampminutter mot Huk i Oslo-Cup. Var halvannet sekund for seint ute i hele den omgangen han spilte. Forskjellen er enorm til den spilleren vi så i Veitvet-kampen borte i høst. Da løp og kjempet han i samfulle 90 minutter og hadde kvalitet og innsats i alt han gjorde.

Årets trofaste sliter: Espen Bye.
Alltid på trening. Alltid på kamp. Alltid tidsnok. Alltid sistemann som går. Og en solid sesong som høyreback. En fryd å ha på laget.







Årets nykommer: Bjørnar Andersen.
Så mange nykommere vi hadde i år er dette en svært prestisjetung pris. Men den er fortjent. I aller høyeste grad. Bjørnar har gjort en solid innsats både som midtbanesliter og som kaptein. Spilte flest kamper og flest minutter i sesongen. Dessuten passer han fint inn i rekruteringsmønsteret i klubben. Har fått med seg Tron og Per Ivar. I tillegg smørte han Terje med så mange elektrikeroppdrag at Terje og til slutt ga etter for presset og blei Ljan-spiller i høst.

Og så de mer useriøse:
Årets hodespiller: Han får ikke prisen for sine uttallige klareringsheadinger. Ei heller for sine to nydelige hodemål. MEN han får prisen for årets mest pricelesse opptreden. Han står helt aleine midt på egen halvdel og får en langt oppsill mot seg. Og så god er han på hodet at i stedet for å sparke ballen kaster han seg ned på bakken for å heade. Sjøl om han ligger på bakken går ballen under han...årets hodespiller er Nicolay Krohn de Lange!

Årets stølskøppspiller: Tøff kamp her mellom blant annet Starheim og Bjarne. Men prisen må gå til Terje Landsgård, som virkelig skjønte det. Jeg er vel ikke den eneste som har fått oppleve Jon Rønningen-løftet til Terje Landsgård?

Årets innhopp: Sjøl om Simen gjør et latterlig bra innhopp mot Nesøya hjemme, skårer to og legger opp til to, var det vel, så må vi huske på at dette er en av de useriøse prisene...og derfor går prisen til Stig Henning Morken for hans innhopp mot Totenkam hjemme...to minutter, rødt kort og straffe imot....


Årets beste forfall: Flere kandidater her og. Starheim måtte stå over trening fordi han hadde tråkka over på kontoret, John Gustav måtte stå over kamp fordi han hadde tråkka over i knallhard kamp med 11-åringene på fotballskolen og Vegar Ormåsen måtte stå over trening fordi han hadde spist dårlig Holmlia-kebab. Men prisen går likevel til Steve Bongo Larsen som jeg hadde omtrent denne samtalen med:
Steve: Jeg kan ikke komme på trening. Jeg skal i burdsdag.
Ståle: Å, har du bursdag?
Steve: Nei, det er kjæresten til søstera mi sin bursdag så vi skal ha sånn middag.
Ståle: Kan du ikke komme deg unna det da?
Steve: Øøh...nei, mamma har sagt at jeg må.

Årets kjeks: Her har det vært jevnt mellom Finn-A, Espen Øverås og Vegard Grimstveit. Men prisen må jo gå til Finn-A. På et lag hvor det er så mange snille gutter og hvor vi ikke trenger fløyte for å dømme på trening er det en spiller som til stadighet blir klipt ned og går ned for telling. Finn-Arne Lorentzen er årets kjeks for sin evne til å være et vandrende frispark.

I tillegg delte Stig og Bjørnar ut noen priser, men det får de skrive om sjøl hvis de vil...jeg har blant annet bilder av en herlig trio.