.jpg)
onsdag 28. januar 2009
søndag 25. januar 2009
Ljansgutta hjem til Oslo - uten bøtta...!
Med fjorten spillere, tre biler, bøttevis med sjøltillit men svært mangelfullt innefotballstreningsgrunnlag tok ljansgutta turen til Beitostølen i helga.
Vi delte opp i to, på papiret, jevne lag og reiste til fjells med tru på avansement på begge lagene. Slik skulle det ikke gå...
Det skulle vise seg at Ljan 1 - under ledelse av unge Mythe - var flere hakk bedre enn Ljan 2. Første lag i ilden var Ljan 2. Vi kom til fjells fredag kveld og etter en hyggelig og middels fuktig fredagskveld var vi klare til dyst lørdag. Per Ivar kjøpte inn og lagde egg og bacon-frokost til hele laget og stemningen var på topp før kampstart. Vi skulle møte det Juro Kuvicek-ledede 3.divisjonslaget Sagene 1, men vi hadde full tro på seier. Naive...
Ljan IF 2 besto av Per Ivar Andersen (keeper), Geir Ove Myhre, Vegard Grimstveit, Terje Landsgård (kaptein), Rune Hansson, Dennis Klaussen Fjellseth og Ståle Bjørnersen (coach).
Kampen mot Sagene var rimelig sørgelig. Vi gjorde ingenting riktig og blei fulsltendig utspilt og tapte 0-6. Det hjalp vel heller ikke at Vegard klarte å vri kneet etter 30 sekunder på banen. Kjeksen fra Raufoss kom ikke på banen igjen i løpet av helga. Dermed spilte vi uten innbyttere resten av kampene.
I neste kamp skulle vi møte villtotningene fra Kolbu KK. Med avansement i blikket og kniven på strupen gikk vi for seier igjen. Slik gikk det ikke. Vi hang lenge med i kampen, men tre personlige feil førte til at det var 1-3 med kort tid igjen. Da heiv vi alt framover og fikk to til i fleisen. Tap 1-5 og målforskjell på 1-11 etter to kamper altså. Målet blei skåra av Ståle.
Før siste kamp var alt håp om avansement borte og vi spilte kun for æren. Da klarte vi oss langt bedre og etter en relativt og kamp slo vi Leithe Mix 2 4-1. Per Ivar sto som en levende vegg, Ståle skåra tre og Rune ett mål og vi kunne fornøy avbildes etter endt turneringsinnsats. Ganske glade gutter:
En time etter at Ljan 2 hadde gått på hodet ut av turneringa var det Ljan 1 (seinere omdøpt til førstelaget) som skull i ilden, med følgende lagoppstilling: Alexander "Carlo Nash" Mythe (coach/keeper), Stig Henning "Dirigenten" Morken, Bjørnar "Uvdalsekspressen" Andersen (kaptein), Tron "Hossein" Halvorsen, John "Fox in the box" Bjørnersen, Dida "Barrack Obama" Steiro og John Gustav "Kaka" Laugerud.
I sin første kamp skulle Ljan 1 møte Nesbyen IL 2. Denne kampen blei aldri spilt siden Nesbyen hadde trekt laget og ingen ny motstander hadde blitt satt opp. Dette fikk gutta vite etter at de hadde varma opp...kjedelige greier...og dermed blei det med ei kort treningsøkt på banen.
I sin andre/første kamp var det Fagernes som sto på motsatt banehalvdel. Og Ljan 1 viste seg som et mye bedre organisert lag enn Ljan 2. Valdrisene kom ikke til en eneste avslutning i løpet av 15 minutter. Likevel kom ikke seiersmålet før det gjensto 12 sekunder. Et frispark fra skrått hold blei blåst inn i lengste hjørnet av Stig Morken. Dermed endte det med en frekk og velfortjent en null-seier.
Dermed var gutta på god vei mot avansement og spill på søndag, men for å være helt sikre måtte Sagene 2 beseires i siste kamp. Og denne gangen var det på tide med revansj fra "fine folk i bratte bakker" mot guttene fra Sagene. Etter at både Tron, John, Dida, Stig og John Gustav hadde skåra endte kampen med 5-0-seier. Det nærmeste Sagene kom skåring ser vi mot slutten i det andre videoklippet under. Mythen prøver seg på en frekkis...
I det første klippet ser vi skåringa til Tron/Kongen/Hossein. I det andre skårer Fox in the box med et langskudd med venstrebeinet og viser at han kanskje burde hett Fox outside the box.
Dermed blei det gruppeseier, avansement og smultring på Mythe og gjengen. Da var det ikke rart at gjengen var fornøyde:
Lørdag kveld var det dermed et lag som kunne feire og et lag som kunne sippe. Vi valgte vel heller å feire alle mann. For det blei så seint, fuktig, moro og voldsomt at vi hopper rett til søndag morgen...
Og for å gjøre en lang historie kort så stilte ikke Uvdalsekpressen til start søndag formiddag. Dermed steppa Ståle inn som Bjørnar. Nå håper jeg ikke det bare var det som førte til at Ljan 1 ikke var til å kjenne igjen fra gruppespillet. Til tross for fullstendig spillemessig dominans var det Øystre Slidre 2 (!) som tok ledelsen på sin første avslutning på mål. Ikke lenge etter var Mythe i aksjon utafor målfeltet og fikk rødt kort for hands. Dermed blei det Ståle i målet og en mann mindre i tre minutter. John var aleine gjennom, men skjøt utafor. I stedet for var det en tversoverpasning i eget forsvar som blei brutt med to null som resultat.
Da var det på tide å kaste alt framover. Også keeperen. Og det var nettopp keeperen som skåra for Ljan med tre-fire minutter igjen. Og skal keeperen si det sjøl var det et relativt vakkert mål...men det tok ikke lang tid før keeperen viste at han ikke akkurat er født med hanskene på. For når langpasningen fra valdrisene kom var Ståle ute som venstreback og Stig i duell på egen fem-meter. Dessverre var Stig så stiv i nakken at han ikke greide å strekke ut nakken. Og sjøl ikke med den informative meldinga fra Ståle, "Vinn duellen", klarte Stig å forhindre skåring. Dermed blei det 1-3 og rett hjem.
Da gjaldt det bare å finne tre kjørbare sjåfører...
Noen flere bilder fra helgas haraball:
Kun 30 sekunders spilletid og kneskade til tross var Vegard helgas humørspreder. Men det var nok ikke det vinnende smilet som skapte mest humør...det var vel heller de 2,5 literne med brennevin han spanderte bort...
Mythen er hemsedøl på sin hals og stiller dermed med moteriktig rosa pannebånd.
Fiaskolaget Ljan IF 2 stilte i hvert fall opp som heiagjeng når "førstelaget" spilte...
Her har den motoriserte versjonen av Uvdalsekspressen nettopp blitt fyrt opp. Det synes. Noen miljøverner er han vel ikke akkurat denne Andersen.
Dommerstanden var marginalt mer våkne på banen enn på banketten.
Ikke navngitt Ljan-spiller svinger seg på dansegølvet...
Vi delte opp i to, på papiret, jevne lag og reiste til fjells med tru på avansement på begge lagene. Slik skulle det ikke gå...
Det skulle vise seg at Ljan 1 - under ledelse av unge Mythe - var flere hakk bedre enn Ljan 2. Første lag i ilden var Ljan 2. Vi kom til fjells fredag kveld og etter en hyggelig og middels fuktig fredagskveld var vi klare til dyst lørdag. Per Ivar kjøpte inn og lagde egg og bacon-frokost til hele laget og stemningen var på topp før kampstart. Vi skulle møte det Juro Kuvicek-ledede 3.divisjonslaget Sagene 1, men vi hadde full tro på seier. Naive...
Ljan IF 2 besto av Per Ivar Andersen (keeper), Geir Ove Myhre, Vegard Grimstveit, Terje Landsgård (kaptein), Rune Hansson, Dennis Klaussen Fjellseth og Ståle Bjørnersen (coach).
Kampen mot Sagene var rimelig sørgelig. Vi gjorde ingenting riktig og blei fulsltendig utspilt og tapte 0-6. Det hjalp vel heller ikke at Vegard klarte å vri kneet etter 30 sekunder på banen. Kjeksen fra Raufoss kom ikke på banen igjen i løpet av helga. Dermed spilte vi uten innbyttere resten av kampene.
I neste kamp skulle vi møte villtotningene fra Kolbu KK. Med avansement i blikket og kniven på strupen gikk vi for seier igjen. Slik gikk det ikke. Vi hang lenge med i kampen, men tre personlige feil førte til at det var 1-3 med kort tid igjen. Da heiv vi alt framover og fikk to til i fleisen. Tap 1-5 og målforskjell på 1-11 etter to kamper altså. Målet blei skåra av Ståle.
Før siste kamp var alt håp om avansement borte og vi spilte kun for æren. Da klarte vi oss langt bedre og etter en relativt og kamp slo vi Leithe Mix 2 4-1. Per Ivar sto som en levende vegg, Ståle skåra tre og Rune ett mål og vi kunne fornøy avbildes etter endt turneringsinnsats. Ganske glade gutter:
En time etter at Ljan 2 hadde gått på hodet ut av turneringa var det Ljan 1 (seinere omdøpt til førstelaget) som skull i ilden, med følgende lagoppstilling: Alexander "Carlo Nash" Mythe (coach/keeper), Stig Henning "Dirigenten" Morken, Bjørnar "Uvdalsekspressen" Andersen (kaptein), Tron "Hossein" Halvorsen, John "Fox in the box" Bjørnersen, Dida "Barrack Obama" Steiro og John Gustav "Kaka" Laugerud.I sin første kamp skulle Ljan 1 møte Nesbyen IL 2. Denne kampen blei aldri spilt siden Nesbyen hadde trekt laget og ingen ny motstander hadde blitt satt opp. Dette fikk gutta vite etter at de hadde varma opp...kjedelige greier...og dermed blei det med ei kort treningsøkt på banen.
I sin andre/første kamp var det Fagernes som sto på motsatt banehalvdel. Og Ljan 1 viste seg som et mye bedre organisert lag enn Ljan 2. Valdrisene kom ikke til en eneste avslutning i løpet av 15 minutter. Likevel kom ikke seiersmålet før det gjensto 12 sekunder. Et frispark fra skrått hold blei blåst inn i lengste hjørnet av Stig Morken. Dermed endte det med en frekk og velfortjent en null-seier.
Dermed var gutta på god vei mot avansement og spill på søndag, men for å være helt sikre måtte Sagene 2 beseires i siste kamp. Og denne gangen var det på tide med revansj fra "fine folk i bratte bakker" mot guttene fra Sagene. Etter at både Tron, John, Dida, Stig og John Gustav hadde skåra endte kampen med 5-0-seier. Det nærmeste Sagene kom skåring ser vi mot slutten i det andre videoklippet under. Mythen prøver seg på en frekkis...
I det første klippet ser vi skåringa til Tron/Kongen/Hossein. I det andre skårer Fox in the box med et langskudd med venstrebeinet og viser at han kanskje burde hett Fox outside the box.
Dermed blei det gruppeseier, avansement og smultring på Mythe og gjengen. Da var det ikke rart at gjengen var fornøyde:
Lørdag kveld var det dermed et lag som kunne feire og et lag som kunne sippe. Vi valgte vel heller å feire alle mann. For det blei så seint, fuktig, moro og voldsomt at vi hopper rett til søndag morgen...Og for å gjøre en lang historie kort så stilte ikke Uvdalsekpressen til start søndag formiddag. Dermed steppa Ståle inn som Bjørnar. Nå håper jeg ikke det bare var det som førte til at Ljan 1 ikke var til å kjenne igjen fra gruppespillet. Til tross for fullstendig spillemessig dominans var det Øystre Slidre 2 (!) som tok ledelsen på sin første avslutning på mål. Ikke lenge etter var Mythe i aksjon utafor målfeltet og fikk rødt kort for hands. Dermed blei det Ståle i målet og en mann mindre i tre minutter. John var aleine gjennom, men skjøt utafor. I stedet for var det en tversoverpasning i eget forsvar som blei brutt med to null som resultat.
Da var det på tide å kaste alt framover. Også keeperen. Og det var nettopp keeperen som skåra for Ljan med tre-fire minutter igjen. Og skal keeperen si det sjøl var det et relativt vakkert mål...men det tok ikke lang tid før keeperen viste at han ikke akkurat er født med hanskene på. For når langpasningen fra valdrisene kom var Ståle ute som venstreback og Stig i duell på egen fem-meter. Dessverre var Stig så stiv i nakken at han ikke greide å strekke ut nakken. Og sjøl ikke med den informative meldinga fra Ståle, "Vinn duellen", klarte Stig å forhindre skåring. Dermed blei det 1-3 og rett hjem.
Da gjaldt det bare å finne tre kjørbare sjåfører...
Noen flere bilder fra helgas haraball:
Kun 30 sekunders spilletid og kneskade til tross var Vegard helgas humørspreder. Men det var nok ikke det vinnende smilet som skapte mest humør...det var vel heller de 2,5 literne med brennevin han spanderte bort...
Mythen er hemsedøl på sin hals og stiller dermed med moteriktig rosa pannebånd.
Fiaskolaget Ljan IF 2 stilte i hvert fall opp som heiagjeng når "førstelaget" spilte...
Her har den motoriserte versjonen av Uvdalsekspressen nettopp blitt fyrt opp. Det synes. Noen miljøverner er han vel ikke akkurat denne Andersen.
Dommerstanden var marginalt mer våkne på banen enn på banketten.
Ikke navngitt Ljan-spiller svinger seg på dansegølvet...
fredag 16. januar 2009
Uavgjort i sesongpremieren
Det blei 2-2 og uavgjort i sesongpremieren mot Hammersborg i kveld.
Hammersborg leda to ganger, men Arne Torp utligna to ganger. Hammers spilte store deler av kampen med ti mann og sånn sett burde vi vunnet. Arne var også nære å bli matchvinner da han satte ballen i stolpen på åpent mål midtveis i andre omgang.
Hammersborg tok ledelsen etter at at de dro opp et innlegg på sin venstreside og skåringa kom på en heading etter litt fram og tilbake. Utligningen kom ikke lenge etter. Bjørnar Andersen gikk på et bra løp fra sin høyre indreløperposisjon og slo et godt innlegg. Inne i feltet ventet Arne og satte inn utligninga med høyrebeinet.
Seinere i første omgang fikk Hammersborg et billig straffespark etter at Terje gikk inn i en av sine susende taklinger og tok ball. Rene, som spilte en stor kamp, gikk feil vei og dermed gikk Hammersborg til pause med ledelse.
I andre omgang kom Per Bjarne Lindstad inn som spiss(?). Han var involvert i to to-målet. Per "Sparky" Lindstad møter oppspillet og slår i støtte til Ståle. Ståle slår ballen i bakrom hvor Arne går på et perfekt løp, dytter ballen forbi en keeper på bærtur og triller ballen i det tomme målet. 2-2.
Etter dette bølger det fram og tilbake. Arne får den største sjansen etter en tabbe av Hammersborgs keeper, men setter altså ballen i stolpen fra seksten meter på åpent mål. De siste fem minuttene har Hammersborg sine største sjanser i kampen og kunne fort vekk ha skåret seiersmålet, men Rene gjør to-tre glimrenden redninger.
Kraftig snøfall i dag gjorde at banen var nokså glatt, men fantastisk arbeid av Kristian Rosenberg og Pål Dalene sørga for at vi kunne gjennomføre dagens kamp. Så takk! Hvis snøfallet fortsetter spøker det for søndagens kamp.
Alt i alt er vi godt fornøyde med sesongpremieren. Sjøl om det betyr at vi ikke har slått Hammersborg noen av de fire gangene vi har møtt de det siste året er framgangen stor fra fjorårets sesongpremiere. Da tapte vi 1-7.
Banens tre beste spillere var nok Rene, Arne og Terje. Et ekstra pluss også til Dennis, som gjennomfører en veldig positiv debut.
Laget: Rene - Espen Bye, Bjarne, Stig, Dennis - Stig, Bjørnar, Tron, Michal - Ståle, Arne. Innbyttere: Nico og Per Bjarne (begge spilte 45 min).
Hammersborg leda to ganger, men Arne Torp utligna to ganger. Hammers spilte store deler av kampen med ti mann og sånn sett burde vi vunnet. Arne var også nære å bli matchvinner da han satte ballen i stolpen på åpent mål midtveis i andre omgang.
Hammersborg tok ledelsen etter at at de dro opp et innlegg på sin venstreside og skåringa kom på en heading etter litt fram og tilbake. Utligningen kom ikke lenge etter. Bjørnar Andersen gikk på et bra løp fra sin høyre indreløperposisjon og slo et godt innlegg. Inne i feltet ventet Arne og satte inn utligninga med høyrebeinet.
Seinere i første omgang fikk Hammersborg et billig straffespark etter at Terje gikk inn i en av sine susende taklinger og tok ball. Rene, som spilte en stor kamp, gikk feil vei og dermed gikk Hammersborg til pause med ledelse.
I andre omgang kom Per Bjarne Lindstad inn som spiss(?). Han var involvert i to to-målet. Per "Sparky" Lindstad møter oppspillet og slår i støtte til Ståle. Ståle slår ballen i bakrom hvor Arne går på et perfekt løp, dytter ballen forbi en keeper på bærtur og triller ballen i det tomme målet. 2-2.
Etter dette bølger det fram og tilbake. Arne får den største sjansen etter en tabbe av Hammersborgs keeper, men setter altså ballen i stolpen fra seksten meter på åpent mål. De siste fem minuttene har Hammersborg sine største sjanser i kampen og kunne fort vekk ha skåret seiersmålet, men Rene gjør to-tre glimrenden redninger.
Kraftig snøfall i dag gjorde at banen var nokså glatt, men fantastisk arbeid av Kristian Rosenberg og Pål Dalene sørga for at vi kunne gjennomføre dagens kamp. Så takk! Hvis snøfallet fortsetter spøker det for søndagens kamp.
Alt i alt er vi godt fornøyde med sesongpremieren. Sjøl om det betyr at vi ikke har slått Hammersborg noen av de fire gangene vi har møtt de det siste året er framgangen stor fra fjorårets sesongpremiere. Da tapte vi 1-7.
Banens tre beste spillere var nok Rene, Arne og Terje. Et ekstra pluss også til Dennis, som gjennomfører en veldig positiv debut.
Laget: Rene - Espen Bye, Bjarne, Stig, Dennis - Stig, Bjørnar, Tron, Michal - Ståle, Arne. Innbyttere: Nico og Per Bjarne (begge spilte 45 min).
torsdag 8. januar 2009
Cageball - en knallhard bransje
Det gikk stort sett trygt og greit for seg da vi tirsdag spilte cageball i Nydalen. Men en mann måtte ned for telling. Overraskende nok var dette vår egen hardman, Nico. Her ser vi resultatet. Akkurat mot slutten av den andre filmen ser vi faktisk sammenstøtet som førte til blåveisen.Og jeg ser nå i etterkant at de klippene jeg har er preget av ganske uryddig fotball. Jeg tror ikke vi spilte så uryddig hele økta, eller?
Abonner på:
Innlegg (Atom)