Treningsleir 2009 - Reisebrev

Sist torsdag reiste 17 ljansgutter til Danmark for årets treningsleir. Dette er den relativt usensurerte fortellingen om hvordan turen artet seg...

Allerede i sikkerhetssjekken holdt vi på å bli redusert til 16 da en Securitas-vekter helst ikke ville slippe Jørgen inn på båten uten foreldre eller verge tilstede. Runi sa seg villig til å være vergen til Jørgen, en rolle han for øvrig ikke fikk beholde lenge, men til slutt slapp vi nå ombord alle mann. Utover dette skjedde det bare en nevneverdig ting på Stena Line-terminalen på Vippetangen: Alex begynte å nynne på “Stay with me till the morning comes”. En relativt tam, men likefullt enerverende låt fra Steinar Albrigtsens debutalbum som kom ut i 1990. Denne låta blei turens store landeplage.

Båtturen nedover gikk forholdsvis greit. Alle overlevde og nesten alle kom seg i riktig seng i riktig lugar. Men det gikk rykter om at “en ikke navngitt Ljan-spiller” dreiv og gikk fiskebein og ploga mellom sjette og åttende dekk...

Fredag morgen la vi til kai i Fredrikshavn. Der hadde Runi skaffa oss buss og etter en times busstur var vi på plass i Fjerritslev. Stig og Bjarne fikk innkvartert seg på rom 16 på vertshuset i Fjerritslev for fjerde gang og var strålende fornøyde med det. Frokosten blei kjøpt inn hos bakern i byen før vi var klare for årets første gresstrening. For første gang i år tok vi også fram orntlige fotballer (ikke oransje...). Undertegnende syns det var ubeskrivelig deilig å slå den første langpasningen. Økta besto av trening på pasninger, avslutninger, dødballer og offensivt spillmønster. Med en ganske fantastisk tights, og ingen shorts, gjorde Dennis seg fortjent til nytt kallenavn. Han lyder nå navnet N´dure. (U)Heldigvis ler han ikke helt som Jaysuma. Men til tross for at det var ei rolig økt fikk vi våre to første skader. Både Espen og Arne kjente antydninger til lårstrekker og halta av. Dermed var vi nede i 15 mann...

Etter treninga var det tid for det første måltidet på vertshuset. Alle måltider blei inntatt i samme rommet og det dannet seg etter hvert faste sittemønster. Dette skal vi komme tilbake til.

Fredag ettermiddag spilte vi kamp mot det sørlandske 4.divisjonslaget Imås. Før kampstarta kasta også Alex inn håndkleet med dårlig rygg. Det negative med dette var at vi var nede i 14 spillere, det positive at Per Ivar fikk 2x90 minutterss spilletid. Imås-gjengen så ut som en kopi av Tufte IL, med en lett blanding av tjukke og tynne spillere med drakter og shortser som passa relativt dårlig. Nå viste det seg likevel at førsteinntrykket ikke alltid stemmer. Og vi hadde mer enn nok å stri med under kampen. Spesielt første omgang var skralle greier fra vår side. Vi skapte nesten ikke noe framover, jobba dårlig, var ikke tøffe nok i duellene og slapp inn to billige mål. Dermed var det Imås som gikk til pause med 2-0-ledelse.















I pausa kom Andreas og Bjarne innpå for Bjørnar og Per. Litt uti andre omgang kom Ståle inn for Rune. Men i stedet for å komme i gang med ophentinga skåra Imås igjen...3-0! Omsider fikk vi sparka i gang maskineriet og på en retur på et skudd fra Morten dukka Jørgen opp og pirka inn sitt første mål for klubben. Mot slutten av kampen dytter Alex opp Stig som spiss og Stig får seg en assist. Et langt oppspill når Stig som header ballen ned i beina til Ståle. Aleine mot keeper gjør coachen ingen feil og det er kamp igjen. Dessverre får vi ikke utligna. I stedet skårer Imås sitt tredje dødballsmål og punkterer kampen med sin 4-2-skåring. Det var tydelig at ikke alt vi trente på under formiddagstreningas dødballsøkt hadde festa seg...tre dødball mål i mot i en kamp er for dårlig. Enkelt og greit.

Under middagen fredag fant Alex og Bjarne ut at det var på vårt bord (Arne og Ståle satt her og) det skulle være morsomst å sitte. Dermed blei neste “du må ha vært der”-internhumorinnspill født; den påtatte og overdrevne høhøhø-latteren. Den skulle illustrere at det var på hallingbordet det var høyest kvalitet på humoren og blei etter dette hyppig brukt. Av andre internhumorgreier kan vi også nevne at hendelsen i sikkerhetssjekken hadde illustrert det faktum at Jørgen var turens klart yngste deltager. Dermed var veien til nytt kallenavn kort - Pjokken. Rune var som kjent den opprinnelige vergen til Pjokken. Men det varte ikke. For Morten bodde på rom med Pjokken og passa på han hele turen. Dermed fikk også Morten nytt navn - Vergen. Pjokken og Vergen holdt sammen i tykt og tynt på turen og var det reineste radarparet.

Utpå fredagskvelden var det klart for quiz. Runi var quizmaster og åstedet var den relativt brune puben ‘Spilloppen’. Vi delte oss i fire lag og Runi satt i midten og stilte spørsmål. Den første runden var med film- og kultur-spørsmål. Dette blei en jevn og amper affære hvor det store stridsspørsmålet sto rundt Kim Novak. Og det faktum at Arne klarte å fiske fram Kim Novak fra Hitchcock-rolleliste-arkivet sitt fikk liten oppmerksomhet. Enden på visa blei at Hallinglaget ga fra seg Novak-poenget de hadde fått av quizmaster. Dette skapte en viss ro i lokalet og førte til at hallingene (Alex, Bjarne, Ståle og Arne) hadde en knapp ledelse før finalen som var Runis egenproduserte fotballquiz. Uten å legge for mye vekt på denne delen så var det vel ikke akkurat Kim Novak-poenget som avgjorde det her...for spesielt jevnt blei det ikke og nevnte lag med overvekt av deltagere fra Øvre Buskerud gikk seirende ut av konkurransen.

Lørdag morgen og det var duket for ny treningsøkt og for tredje økt på rad var det sol og varmt. Da er det moro å være fotballproff...! Igjen hadde vi ei rolig økt med fokus på offensivt spillmønster, pasninger, avslutninger og dødballer. Treninga på det offensive løpsmønsteret var veldig nyttig og vi fikk spesielt illustrert indreløpernes bevegelser på en god måte. På dødballsbiten trente frisparkgruppa på direkte frispark mot mål. Etter en litt tam start traff både Mikke og Ståle på noen frispark fra sentralt i banen. Muren, forsvarssliterne, blei derfor enige med seg sjøl om at vi måtte sørge for å få frispark i den posisjonen. Forut for denne økta måtte Morten kaste inn håndkleet med et vondt kne og heller ikke Dennis hadde verdens beste kne. Det begynte å se tynt ut foran IFK-kampen...

Lørdag ettermiddag var det altså klart for turens høydepunkt: Kamp mot IFK Gøteborg, riktignok mot juniorlaget, men likefullt IFK Gøteborg. Før kampen fikk vi det psykologiske overtaket når det var blå-hvite svensker som måtte ty til andredraktene. Det kan jo ha sammenheng med at vi ikke hadde med noen andre drakter, men hovedsakelig var det vel på grunn av at IFK-trenern skjønte at det var Ljan som var de virkelige blå-hvite...

Etter hvert som regnet øste ned var det klart at dette kom til å bli en skikelig knokkkelkamp. Alex og Ståle gira opp 11-eren skikkelig. Her skulle vi gå på banen og hevne gårsdagens elendige kamp og vi skulle i hvert fall vinne dødballskampen mot de svenske unggutta. Og det var en helt annen innstilling og jobbing på det Ljan-laget som gikk utpå mot IFK. Her var det skikkelig god jobbing over hele fjøla og det blei etter hvert en voldsomt postivt første omgang. 1-0 kom direkte fra frispak etter at Mikke la ballen til rette og skjøt over muren fra 25 meter. For øvrig midt foran mål...


























































2-0 kom etter nok en dødball. Mikke veiva bort coachen, tok frisparket sjøl og fant kaptein Andersen inne i feltet. Bjørnar fikk gå opp upressa og heada inn 2-0. 3-0 kom etter nok en MIkke-pasning, denne gangen i fritt spill. Michal spilte fri Rune som runda keeper og satte inn sin første skåring for vinteren. Rune var aleine gjennom enda en gang til pause, men vi skårte “kun” tre mål i første omgang.

I andre enden av banen var det sjelden farlig. Riktig farlig blei det bare en gang etter at Stig helt klart tok mann(sitat: Ståle)/helt klart blei offer for en sleip svenske som filma (sitat: Terje). Dommeren var enig med Ståle og ga straffe. Den stygtspillende spissen tok straffen sjøl, men Per Ivar tok Reina-finta si og gikk ned til høyre og redda skuddet. Dermed har han fortsatt 100 % record på straffer for Ljan. Før Zlatan-imitasjonen fra Gøteborg var det Man Show-sidekick-Morten som hadde brent straffe mot Per Ivar. Også den straffa gikk ned høyre for Pjusken, så vidt jeg husker rett.
















Pause og 3-0 var helt klart over pari. I pausa kom Tron inn for Jørgen og Ståle gikk opp som spiss. Utover i andre omgang tok vi også i mot comebacket til Arne Torp og Dennis stabla seg på beina og viste oss noen legendariske helkroppstaklinger på venstrebacken siste kvartetet. Arne var nær skåring, men traff innsida av stolpen aleine med keeper. Ståle var også gjennom, men fra skrått hold blei han stoppa av en beinparade fra den svenske keeperen. Men 4-0-målet skulle komme. Jørgen som hadde kommet inn igjen følgte opp et mislykka dribleraid fra Ståle og løfta inn 4-0 på overtid. To mål på to kamper på Pjokken altså. Ikke verst!

Den unge, svenske gjengen viste seg å være relativt hissge etter hvert. Men etter den behandlinga de fikk av enkelte er det kanskje ikke så rart. Noen mener at de har sett en Vinny Jones-handling inne i målgården til svenskene, men dette høres heeelt ukjent ut for meg.

Fornøyde ljansgutter, med rette, gikk tilbake til hotellet og spratt ølen. Til middag kom paret som bodde lengst borte i gangen, på rom 26, og som gikk under kallenavnet “kjæresteparet” til bords i et relativt orignalt antrekk. Bildet forteller vel det meste...


















Utover kvelden blei det riktig så hyggelig. Vi ditcha Aalborg og Jomfru Anes gate for det ikke fullt så kjente diskoteket Crazy Daisy i Fjerritslev. Men før den tid lagde vi et helvetes leven på, ja, nettopp rom 26 på vertshuset. Andreas gikk seirende ut av en musikk-quiz, mens sjølutnevnt medisinmann Espen vel gikk seirende ut av tunge øyelokk-konkurransen...






















Vel framm på Crazy Daisy beviste “en ikke navngitt ljansspiller” at han har samme anordning som heseter i knærne; han kan stå og sove. Men han sover ikke veldig tungt. For hvis du dulter borti han eller legger armen rundt skuldra på han skjer dette:




Sein leggetid, stilling av klokka og tidlig avreise var ingen problem, for tre av spillerne gikk aldri til sengs og tok seg gladelig av vekkinga søndag morgen. Og utrolig nok var “en ikke navngitt ljansspiller” blant disse...dermed kom vi oss i bussen og etter hvert også til Fredrikshavn og på båten. Der var det lugarer til alle mann og soving blei prioritert. 

Alt i alt kan vi vel oppsummere med at det var en svært vellykka tur, med godt utbytte både på den sosiale og den sportslige fronten. Sportslig vil jeg gi bestemannsprisene til Andreas (Imås) og Michal (IFK). Kampfakta fra kampene følger under:

Ljan IF - Imås 2-4 (0-2)
Mål: 0-1, 0-2, 0-3, 1-3 Jørgen Ankerstad, 2-3 Ståle Bjørnersen, 2-4.
Ljan: Per Ivar Andersen - Per Bjarne Lindstad (Bjarne Dyrøy i 45 min), Stig Henning Morken (c), Terje Landsgård, Dennis Klausen Fjellseth (Per Bjarne Lindstad i 15 min) - Michal Hammer, Tron Halvorsen, Bjørnar Andersen (Andreas Ovedal i 45 min), Morten Setsaas - Jørgen Ankerstad, Rune Hansson (Ståle Bjørnersen i 30 min).
Gule kort:

Ljan IF - IFK Gøteborg jr 4-0 (3-0)
Mål: 1-0 MichalHammer, 2-0 Bjørnar Andersen, 3-0 Rune Hansson, 4-0 Jørgen Ankerstad.
Ljan: Per Ivar Andersen - Per Bjarne Lindstad (Dennis Klausen Fjelseth i 15 min), Stig Henning Morken, Terje Landsgård, Bjarne Johan Dyrøy - Andreas Ovedal, Bjørnar Andersen, Michal Hammer (Jørgen Ankerstad i 10 min), Ståle Bjørnersen (Arne Torp i 35 min) - Rune Hansson (Ståle Bjørnersen i 30 min), Jørgen Ankerstad (Tron Halvorsen i 45 min).
Gule kort: Bjarne, Bjørnar, Terje og Tron.

Ljan IF - Oslo City 2-3 (1-2)

Ljan's lag: Alexander Mythe, Dennis Klausen Fjelseth (Håkon Smith-Isaksen i 80 min) Jørgen Ankerstad, Terje Landsgård, Nicolay Krohn de Lange, Stig Henning Morken, Andreas Ovedal (Dennis Klausen Fjelseth i 30 min) Michal Hammer, Ståle Bjørnersen, John Gustav Laugerud, Rune Hansson (Geir Ove Myhre i 25 min)

Mål: 0-1, 1-1 John Gustav Laugerud, 1-2, 1-3, 2-3 Ståle Bjørnersen

Gult kort: ?

Kamp for andre dag på rad, og kveldens motstander var påforhånd skyhøye favoritter da de bla. hadde gått ubeseiret igjennom fjorårets sesong i 3 divisjon samt kunne vise til sterke resultater i vinterens treningskamper.
Men som Ståle sa i garderoben før kampen skal alle lag som kommer på besøk til vår hjemmebane ikke føle seg trygge... Det kan vi vel si om Oslo City gutta som virkelig ble "tatt på senga" de første 10-15 minuttene og ble presset til å gjøre flere feil for et aggresivt Ljan's lag.
Det resulterte dessverre ikke i noen store sjanser men gav oss nok selvtillit til å skjønne at vi kunne holde oss på høyde med motstanderen som vi trodde skulle yte oss god, om ikke veldig god motstand.

Etterhvert så overtok bortelaget banespillet og dette resulterte også i en scoring. Målet kom rett etter at John Gustav hadde hatt en kjempe mulighet, men i det avgjørende øyeblikket misset han kontrollen på ballen og fikk ikke avsluttet på mål. Og i det påfølgende angrepet scoret altså Oslo City. Ting skjedde raskt nå, og rett etter målet gjør nevnte John G opp for forrige miss og scorer for Ljan etter en flott langpasning fra Jørgen. Husker ikke alle detaljer fra resten av omgangen men City gutta putter et mål til i omgangen som de har ført etter vår offensiv de første minuttene.

I 2 omgang prøver vi samme taktikk med høyt press de første minuttene. Dette blir litt halveis og det presset vi ønsker å skape uteblir. Istedet er det Oslo City som fortsetter ha å ballen mens vi ofte blir løpende etter. Bortelaget får også inn en scoring noe enkelt da vi misser ballen på egen halvdel og Alex i målet står noe feilplassert, dvs han plasserte seg som sweeper, og da City spilleren fanget ballen sende han den vakkert i det åpne målet. Noe surt men vi har bare oss selv å skylde på.
Nå begynner tempoet til bortelaget å falle, og dette gjør at vi kommer for fullt inn i kampen igjen. Det gjennstår ca. 25 minutter og Rune mottar et oppspill, som brystes til Ståle som er på full fart mot 16 meteren. Et smart veggspill med John G og vips er han igjennom og scorer sikkert 2-3 ! Resten av kampen bølger det frem og tilbake uten at noen av lagene greier å score.

Dessverre tap, men her møter vi et veldig godt lag som vi kjemper delvis ut av stilen store deler av kampen. Alex kan sikkert bekrefte at det ikke var ofte han måtte kaste seg etter ballen, og det sier seg selv at kampen bar preg av få avsluttninger på mål - begge veier. Kampens største prestasjon(er) var vel Oslo Citys venstre back som gang på gang viste hvordan man skal slå perfekte crosspassninger til motsatt kantspiller. Her er det bare å trene..!

Med 13 man og med diverse skader som da Dennis måtte ut med hodeskade etter 10 min og Andreas ( som trolig var Ljan's beste ? ) som hinket ut etter 60 min skal vi være veldig godt fornøyd med gjennomføringen. Vi manglet halve troppen og noen av spillerne hadde gjennomført 90 min. kvelden før mot Huk. Føles at vi er på rett vei, og nå er det bare å glede seg til Danmark.

Litt kort og delvis på hukommelsen dette referatet, regner med at det kommer noen kommentarer hvis jeg har glemt noen hendelser.

Hosains revansj

Ljan IF - Huk 3-3 (1-2)
Mål: 0-1, 0-2, 1-2 Terje Landsgård, 2-2 Tron Halvorsen, 3-2 Tron Halvorsen, 3-3.
Ljan: Per Ivar Andersen - Espen Bye (Per Lindstad i 45 min), Stig Henning Morken (Dennis Klausen Fjelseth i 25 min), Terje Landsgård, Bjarne Johan Dyrøy - Andreas Ovedal, Bjørnar Andersen (c), Haakon Smith-Isaksen (Tron Halvorsen i 45 min), Michal Hammer (Ståle Bjørnersen i 15 min) - Jørgen Ankerstad, John Gustav Laugerud (Rune Hansson i 25 min)
Gule kort: Bjørnar Andersen, Andreas Ovedal, Per Ivar Andersen og John Gustav Laugerud.

Tron "Hosain" Halvorsen kunne i går feire en aldri så liten personlig revansj mot Huk. Med to mål på 45 minutters spill fikk han fin oppreisning for fjorårskampen mot samme lag...

For de som ikke kjenner historien så var Oslo-Cup-kampen mot Huk i fjor Trons debut som Ljan-spiller. Og for en debut...Tron spilte en omgang i 2-5-tapet og var ca. 2,3 sekunder for seint ute gjennom hele omgangen...Et snaut år seinere er heldigvis status en ganske annen og Halvorsen i en ganske annen forfatning. Det endte altså med to mål og topp innsats i gårsdagens opphenting.

For det var en opphenting som måtte til i går. Etter at Ljan hadde starta kampen best og brent to-tre feite sjanser var det Huk som tok ledelsen etter et kvarter av første omgang. Et innlegg fra venstre blei styrt inn i vinkelen med hodet fra Terje Landsgård...to minutter seinere fikk Huk sitt andre mål. Denne gang på vakkert vis. En nydelig lobb fra en svært følsom Huk-fot førte til tomålsledelse.

Men Ljan anno 2009 er ikke et lag som ruller over og dør når de møter motstand. Det er svært gledelig for oss trenere å se at innsatsen og gutsen er på topp sjøl når vi havner under med to mål. Og etter 25 minutter er det til alt overmål Terje som setter inn reduseringa til 1-2. En dødball fra høyre blir heada i mål av Terje (hvis jeg ikke husker helt feil). Dette var Terjes første mål for klubben, hvis vi ser bort fra sjølmål...for der har du vel nå to, Terje...?

Vi er veldig på hugget i pausa og er hissige på å komme inn i kampen igjen. Ljan var samla sett det beste laget i første omgang og vi så gode muligheter for å hente inn ledelsen. Vi gjør to bytter i pausen. Haakon går ut etter en god omgang som indreløper og Tron kommer altså inn. I tillegg så går Espen ut og Per (ikke Per Bjarne...som nå visstnok ikke er lov å si...) kommer inn på høyrebacken.

At vi hadde bytta høyreback var umulig å se. For Per spilte akkurat på samme måten som vi så mange ganger fra Espen i fjor, hvor Espen blei kjent som vår beste og dårligste spiller om hverandre. Hva betyr dette? Jo, Per bidro med noen fantastiske offensive raid og med enkelt horrible "Bye-pasninger" på tvers i eget forsvar. Det er tydelig at det er en helhetlig tankegang i backskolen på Grue...

Det var nettopp et av disse løpene til Per som ga oss 2-2. Utligningen var rett og slett et mønsterangrep. Andreas vinner ballen på midten og slår en flott pasning gjennom Huks midtbaneledd og ut på høyrevingen til Per som er på løp. Per tar med seg ballen ned mot 16-meteren før han slår i støtte til indreløper Bjørnar. Bjørnar slår inn på bakre stolpe på første touchen. Der finner han John Gustav som legger ballen ut i returrommet hvor motsattt indreløper, Tron, har kommet på løp og Tron dunker ballen opp i nettaket til 2-2.

Ikke lenge etterpå er Per igjen på farten. Hans innlegg havner til slutt hos Tron ute i returromet. Denne gangen er det absolutt ikke noe kremmerhus, men ballen går i mål til 3-2-ledelse. Akkurat hvordan dette målet kom husker jeg ikke så her må jeg ha hjelp av de involverte...

Den go-en vi hadde i laget fram til vi tok ledelsen var veldig bra. Dessverre mister vi litt av gutsen og initiativet i kampen de neste minuttene og Huk klarer å snirkle seg gjennom og sette inn 3-3.

Midtveis i andre omgang gjør vi to bytter til. Stig går ut, Bjarne trekker inn som stopper og Dennis kommer inn som venstre back. I tillegg kommer Rune inn for John Gustav på topp. Hva stillinga var når vi gjorde byttene husker jeg ikke. Det må jeg bare "baklage på det groveste". Et kvarter før slutt kribla det sånn i beina mine at jeg også måtte innpå. Mikke gikk ut og Ståle kom inn i den offensive midtbanerollen.

I tillegg til de to skåringene hadde vi flere store sjanser også i andre omgang. De to største er det John Gustav og Bjørnar som får. John Gustav blir nydelig spilt fri av Jørgen og kommer aleine med keeper, men skuddet går dessverre rett på keeper. Bjørnar får hodet på et frispark fra Ståle, men sjøl om headingen kommer fra to meters hold klarer keeper på et eller annet vis og unnverge skåring. Også returen faller ned til Mister Andersen, men det kapteinen da gjør med ballen teller vel ikke en gang som avslutning...Dermed blir det 3-3 og uavgjort etter at dommeren må blåse av når lyset går på Hallagern.

Alt i alt er dette nok en meget god kamp av Ljan. Vi spiller med høyt tempo, høy intensitet og masse vilje. Vi er ikke like bunnsolide bakover som vi har vært de siste to kampene, men vi får også nå mange brudd og overgangsmuligheter. I tillegg skaper vi mange sjanser og setter tre mål. Utover i andre omgang har vi en del angrep det er høy klasse over. Tenk hvor bra det skal bli når vi begynner å trene på dette...

Flere spillere var positive i går. Bjarne går foran med et voldsomt engasjement og en herlig glød, helt fra oppvarminga av. Deilig å se! Andreas bidrar med veldig mye positivt fra ankerrollen. Hans evne til å løfte ballen inn bak motstandernes forsvar i nesten enhver situasjon skal bli veldig moro å jobbe med for spissene våre etter hvert. Vi får også gode bidrag fra indreløperne. Haakon løser jobben på en veldig positiv måte, Tron er svært målfarlig og Bjørnar viser en enorm innsatsvilje og løpskraft. Før dette går over i det panegyriske vil jeg kort trekke fram spissparet og den "nye Espen Bye", Per (Bjarne) Lindstad som bidrar med svært mye framover i banen.

I kveld er det ny kamp mot Oslo City. Jeg gleder meg!

Storseier til ljansgutta

Ljan IF - Drammen BK 4-0 (0-0)
Mål: 1-0 (58) Nicolay Krohn de Lange, 2-0 (60) Jakob Sande, 3-0 (74) Nicolay Krohn de Lange, 4-0 (89) Tron Halvorsen.
Ljan: Per Ivar Andersen - Espen Bye (Per Bjarne Lindstad i 45 min), Stig Henning Morken (c), Bjarne Johan Dyrøy (Terje Landsgård i 45 min), Dennis Klausen Fjellseth (Nicolay Krohn de Lange i 45 min) - Michal Hammer (Geir Ove Myhre i 20 min), Tron Halvorsen (Haakon Smith-Isaksen i 45 min), Thomas Hellenes (John Bjørnersen i 45 min), Jakob Sande - Jørgen Ankerstad (Tron Halvorsen i 15 min), Rune Hansson (Bjørnar Andersen i 45 min).
Gule kort: Rune Hansson og Terje Landsgård.

Etter en omgang og fire mål må vi si at backupformasjonen, 3-5-2, ser ut til å fungere ganske bra.

Vi gikk ut i vår vante diamantformasjon med en nykomponert midtbane bestående av Michal i den defensive rollen, debutant Thomas og Tron som indreløpere og Jakob i den offensive rollen. På topp spilte Jørgen og Rune, Per Ivar sto i mål og backfireren besto av Espen, Bjarne, Stig og Dennis.

Vi gikk hardt ut og pressa gjestene fra Drammen høyt fra start, men klarte ikke å skape de største sjansene til å begynne med. Vi rota en del i eget spill og fikk ikke oppspillene bakfra helt til å sitte. Dermed blei det en del unødvendig balltap på vei framover og DBK var halvfarlige på en del kontringer.

Utover i omgangen blei det tydeligere at det var Ljan som var det beste laget på banen. Etter 19 minutter får Jørgen en kjempesjanse da han plutselig står kliss aleine på 16 meter. Jørgen tror han har dårligere tid enn han egentlig har og får heller ikke beskjed om at keeper er langt unna. Jørgen hasteskyter dermed og hastverksavslutningen går rett på en keeper som egentlig var i ingenmannsland.

Jørgen skapte mye trøbbel for forsvaret til DBK med hurtigheten sin og etter 22 minutter løper han seg fri på høyrekanten, runder sin mann og kommer inn i 16-meteren langs dødlinja. Han slår 45 til Mikke som setter avslutninga lavt ned mot lengste hjørnet, men på fem meter blir skuddet redda - av Runi!

Den tredje store sjansen før pause er det nettopp Rune som får. Etter 25 minutter blir han spilt helt fri aleine med keeper, men også han setter avslutningen rett på målvakten. Fem minutter etter trer Thomas en fin stikker gjennom forsvaret til Rune, men en utrusende keeper får akkurat foten på ballen før Rune. Dermed ebber det ut med null null til pause i en omgang hvor motstanderen ikke har en målsjanse.

I pausen gjør vi som planlagt seks bytter og endrer til backupformasjonen 3-5-2. Forsvarsrekka består da av Stig, Niko og Terje. Midtbanefemmeren består av Per Bjarne, John, Michal, Bjørnar og Haakon, mens Jakob går opp på topp sammen med Jørgen.

Andre omgang blir svært vellykket for oss. DBK er ikke så godt trent som oss og vi får en rekke overganger og skaper mange sjanser. Vi skårer etter hvert fire mål og har tre-fire store sjanser til og et annulert mål etter at Tron satte norgesrekord i offside til stor glede for innbyttergjengen på sida. Men målene, de kom slik:

1-0 (58) Frispark fra venstrekanten. Jakob skrur ballen inn mot bakre stolpe, Niko kommer stormende inn og stusser ballen i mål på bakre.

2-0 (60) Tøft press fra mange Ljan-spillere fører til et svært gunstig brudd høyt på motstanders halvdel. Jakob blir spilt fri på 16 meter og klinker til. Ballen suser opp i nærmeste bak en paralysert keeper.

3-0 (74) Nytt frispark. Denne gangen fra høyrekanten. Jakob løfter ballen fint inn på bakre. Der kommer Niko løpende og header ballen elegant tilbake i mål nede ved motsatt stolpe.

4-0 (89) John blir spilt fri på høyrekanten og slår et av flere gode innlegg. Niko, som jakter hat tricket, slipper ballen uselvisk forbi seg og lurer dermed siste forsvarer. Tron får ballen helt aleine og nøler ikke. Han kliner inn 4-0 mot gamle lagkamerater. Og hvis noen lurte, så ja, vi avslutta kampen med Niko og Tron som spisspar...

Det siste kvarteret kommer DBK til to store sjanser, men det var også alt de skapte. Den andre smultringen på to dager og nok en bunnsolid defensiv innsats. At vi i tillegg får masse overganger, skaper mye sjanser og skårer fire mål gjør at vi er svært fornøyde med dagen. Nå gleder vi oss til enda tøffere motstand i neste uke, når Huk og Oslo City kommer på besøk.

Det er mange som viser seg fram i dag og ingen som gjør seg bort. Skal jeg trekke fram noen er det vanskelig å komme utenom tomålsskårer Niko og en meget løpsvillig John, men banens beste spiller er Jakob, som serverer to målgivende og skårer et lekkert mål og beviser at han kan spille spiss.

Uavgjort i snøføyka

Ljan IF - Rustad 0-0
Ljan: Per Ivar Andersen - Per Bjarne Lindstad (Espen Bye i 30 min), Stig Henning Morken (Nicolay Krohn de Lange i 30 min), Terje Landsgård, Dennis Klausen Fjellseth (Haakon Smith-Isaksen i 30 min) - Michal Hammer, Bjørnar Andersen (c) (Geir Ove Myhre i 20 min), John Bjørnersen, Jakob Sande - Jørgen Ankerstad (Tron Halvorsen i 30 min), Rune Hansson (Jørgen Ankerstad i 15 min).
Gule kort: Rune Hansson og John Bjørnersen

Det blei uavgjort i snøføyka på Hallagern i kveld. Rustad var på besøk og etter 2x30 minutter med innlagt brøytepause var det fortsatt målløst.

Etter at vi har hatt fabelaktige spilleforhold den siste tida snødde det i kveld tett på Ljan. Dermed må vi igjen takke Kristian og brøytemannskapet for at vi klarte å gjennomføre kveldens kamp såpass bra. Takk takk!

Det blei en kaotisk og rotetete kamp mellom divisjonskollegene Ljan og Rustad. Rustad kom best ut av startblokkene, men etter hvert var det Ljan som skapte mest i første omgang. Men det blei med halvsjanser:

6 min - Jakob trer en nydelig gjennombruddspasning gjennom Rustad-forsvaret og finner Jørgen i bakrom. Men i det Jørgen skal runde keeper får keeper en fot på ballen og tvinger Jørgen ut på kanten. Det blir ingenting av innlegget.

12 min - En nydelig overgang starter helt nede hos Per Ivar i målet. Etter at vi triller oss opp på venstresida spiller Bjørnar fri Rune på venstresida. Rune får slått inn, men ingenting skjer.

17 min - John slår et nydelig innlegg fra høyrekanten. Jørgen kommer til avslutning på hodet, men ufarlig.

18 min - Jørgen prøver lykken fra 20 meter. Skuddet går i nettveggen.

20 min - Per Bjarne legger inn fra høyrebacken. Bjørnar får avsluttet på hodet, men avslutningen går over mål.

Rustad hadde også sine halvsjanser, men Per Ivar fungerte veldig bra som sweeper og rydda unna bak forsvaret sitt.

Til andre omgang bytta Ljan ut fire spillere. Andre omgang blei en mye mer rotete affære. Rustad hadde to store sjanser. En når Ljan redder på streken etter en heading fra corner. En annen da de får indirekte frispark på seks meter, skuddet gikk rett i muren.

Men den største sjansen i kampen er det Jørgen som får. Med to minutter igjen spiller Mikke en nydelig gjennombruddspasning som finner Jørgen aleine med keeper. Jørgen avslutter fra 16 meter. Dessverre går skuddet rett utafor keepers venstre stolpe. Dermed endte det en en.

Vi får sjansen til å revansjere oss allerede i morra. Da kommer Drammen BK på besøk.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram Per Ivar, Tron og Mikke som de tre mest positive i dagens kamp og jeg vil gratulere Geir Ove Myhre med debuten!