Så kom tapet

Kolbotn 2 - Ljan 2-0 (0-0)
1-0 (84)
2-0 (89)

Ljan: Rene Svendsen - Espen Bye, Asbjørn Hornnes, Stig Henning Morken, Haakon Smith-Isaksen (Vegar Ormaasen i 15 min) - Michal Hammer, Espen Starheim (Dida Steiro i 5 min), Bjørnar Andersen, Arne Torp - John Bjørnersen, Dida Steiro (Ståle Bjørnersen i 25 min)

Etter ni strake kamper uten tap kom årets første serietap bittert nok i siste seriekamp før sommerferien. For en gangs skyld hadde vi ikke marginene på vår side og det var et godt Kolbotn-lag som avgjorde på tampen av kampen.

Det var en jevnspilt og egentlig typisk uavgjortkamp som blei spilt på kunstgresset på Sofiemyr i går kveld. Men seks minutter før slutt fikk en Kolbotn-spiller drømmetreff og klemte inn ballen fra 25 meter. Det er et hardt skudd som flakker i lufta, men Rene er nok ikke veldig fornøyd med at han ikke avverger. Etter skåringa kaster vi alt framover, noe som fører til flere Kolbotn-sjanser. På en av disse får de straffe og 2-0-skåringa sitter i nettet. Dermed var sesongens første tap et faktum, men la oss spole tilbake og starte forfra.

Det var et noe svekket Ljan-lag som tok turen til Sofiemyr i går. Vi manglet flere spillere som enten var skadde eller på ferie. Når vi i tillegg får tre forfall i løpet av gårsdagen klarer vi altså bare å stille en tropp på 15 mann, inkludert treneren, av en tropp på 28...det er godt vi har såpass stor tropp tenker jeg...Men forfall eller ei - det var en sterk 11-er som løp utpå i går kveld og trenerne hadde stor tro på nok en seier.

Vi får ikke noen god start på denne kampen heller, men er trygge bakover. Etter de første ti minuttene kjemper vi oss inn i kampen igjen, anført av en krigersk og god Espen Starheim på midtbanen. Vi møter et mye bedre Kolbotn-lag enn vi møtte i serieåpningen og 1.omgang er jevnspilt. Det er langt mellom sjansene, men Kolbotn er nærmest med et tverrliggerskudd mot slutten av omgangen. Det blir for det meste halvsjanser for vår del. Sjøl om det til tider er mye fint spill sliter vi med presisjonen i avgjørende situasjoner. Vår eneste store sjanse kommer etter et frispark fra Mikke. Skuddet fra 22 meter stryker stolpen.

Vi gjør ingen endringer i pausen, men ønsker å fortsette å male på fra start av 2.omgang. Denne omgangen starter da også som den første: Jevnspilt og tøft uten de store sjansene. Vi gjør vårt første bytte med omtrent 25 minutter igjen - Ståle kommer inn for Dida, Arne går opp som spiss og Ståle kommer inn i Arne-rollen. Mens jeg sist skrøyt av de taktiske valgene fra sida må jeg i dag ta sjølkritikk: Dette byttet fungerte ikke som ønsket. Vi kunne løst dette bedre på et par-tre andre måter. Men gjort er gjort. Haakon får strekk et kvarter før slutt og blir bytta ut. Inn kommer Vegar til sin tredje a-kamp for klubben.

Som i mange Ljan-kamper i år skjer det fryktelig mye de siste ti minuttene. På stillingen 1-0 har Espen Bye et skudd som keeper så vidt får reddet og hvor John akkurat er for seint framme på returen, men får vendt opp og skal til å skyte da han blir klipt ned. Hele Ljan-laget vil ha straffe, men dommeren vinker spillet videre. Med et par minutter igjen får vi frispark på 35 meter. Michal skrur ballen inn i feltet. På bakre stolpe har Ståle løpt seg fri og slår keeperen (!) i lufta og header ballen i mål. Men dommeren blåser helt korrekt for offside og annulerer målet. (Han sto delvis med ryggen til og jeg tjuvstarta og var sikker på han ikke skulle se meg...). Minuttet før slutt avgjøres kampen med Kolbotns straffe og andre skåring. Det hjelper lite at vi spiller 3-2-5 på slutten. Flere mål blir det ikke.

Espen Starheim er nevnt - og kan godt nevnes igjen. Espen presterer årsbeste og jobber utrettelig. Men den store formspilleren i laget er Mikke. Mens han i starten av sesongen nøyde seg med å trille ball og delta i det oppbyggende spillet har han i de siste kampene tatt på seg et større og større arbeidsområde. Han er tøffere og mer vågal i spillet. I tillegg blir dødballene bedre og bedre. Nå mangler det bare at du blir enda mer vokal, Mikke.

Veldig kjedelig med tap. Spesielt siden vi nå ikke får retta opp dette før om halvannen måned. Men vi skal gjøre alt for å unngå å oppleve dette igjen for mange ganger i år.

Det var mange ting som tydet på at vi skulle få det tøft i går: En motstander uten hjemmetap, mange forfall, siste kamp før ferien og en del surr før vi endelig får garderobe før kampen. Dette var Alex og jeg veldig bevisste på og prøvde å være veldig tydelige på at vi ikke skulle gå i noen feller. Jeg syns også dere spillere responderer bra på dette, men denne gangen har vi ikke marginene på vår side.

Som om det ikke var nok at vi skulle tape for første gang i år blei trenerne sitte langs E6 og vente på NAF i to timer etter at bilen til Alex fikk et lite 'overtråkk'. Akkurat det vi ville bruke torsdags-kvelden og -natta til. Men vi hadde med oss taktikktavla og brukte tida på å diskutere det offensive spillmønsteret vårt. Så gled dere - vi har planen klar for høstsesongen og VI GLEDER OSS VELDIG!